We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Forskningsgruppe - Farmasi

Forskningsgruppe farmasi forsker for tiden på to prosjekter rettet mot legemidler. Ett er å forstå de molekylære virkningsmekanismene for kjemokinreseptor/-ligander og et annet er planlegging av en farmasøytdrevet utskrivningsintervensjon på riktig legemiddelbruk.

Jon Våbenø - Sandnessjøen

Jon Våbenø er ansatt som forsker (50 %) ved Helgelandssykehuset. Han er utdannet farmasøyt og har doktorgrad i legemiddelkjemi, som er et farmasøytisk fagfelt i skjæringspunktet mellom kjemi, biologi og medisin. Hans hovedinteresser er legemiddelutvikling og studier av molekylære virkningsmekanismer for biologisk aktive forbindelser.

Molekylstruktur til G-protein coupled receptors

G-Protein Coupled Receptor - bindingssete

Farmakologisk modulering av kjemokinreseptorer. 

Kjemokiner (kjemotaktiske cytokiner) er en proteinfamilie med rundt 50 medlemmer, som binder til og aktiverer cirka 20 forskjellige reseptorer. Disse kjemokinene og reseptorene utgjør til sammen kjemokinsystemet, som er involvert i flere ulike prosesser relatert til retningsbestemt cellemigrering (kjemotakse).
 
Kjemokinsystemet spiller en sentral rolle i organutvikling, immunrespons og kreftrelaterte prosesser (svulstdannelse, spredning), noe som gjør kjemokinreseptorene til høyaktuelle mål for nye legemidler, blant annet for behandling av kreft, HIV og flere immunologiske/inflammatoriske sykdommer. Men på grunn av den komplekse biologien og begrenset forståelse av de molekylære mekanismene (selektivitet, aktivering, signaloverføring) finnes det i dag bare tre legemidler som virker på kjemokinsystemet.
 
Den «molekylære revolusjonen» innen biologi/medisin har gitt økt innsikt i legemidlers virkning på molekylært nivå, og forskningsinfrastruktur for molekylmodellering er nå etablert ved HSYK. I kjemokinprosjektet kombineres eksperimentelle og teoretiske metoder for å:
    1. Forstå de molekylære virkningsmekanismene for kjemokinreseptor-ligander (agonister/antagonister) (grunnforskning)
    2. Bruke denne kunnskapen til å utvikle selektive legemidler for kjemokinreseptorer (anvendt forskning)
Hovedaktivitetene i dette prosjektet er sekvens- og strukturanalyser av kjemokinreseptorer, og 3D-modellering av ligand-reseptor komplekser i eksperimentelle data. 
 
Samarbeidspartnere: 
Prosjektet utføres i samarbeid med forskere ved Københavns Universitet.

 

Presentasjoner (YouTube)​
 
 

 
Relevante publikasjoner
1) Larsen O.; van der Velden W. J. C.; Mavri M.; Schuermans S.; Rummel P. C.; Karlshøj S.; Gustavsson M.; Proost P.; Våbenø J.; Rosenkilde M. M. Identification of a conserved chemokine receptor motif that enables ligand discrimination. Science Signaling 2022, 15, eabg7042.
2) Berg C.; Wedemeyer M. J.; Melynis M.; Schlimgen, R. R.; Hansen L. H.; Våbenø J.; Peterson, F. C.; Volkman B. F.; Rosenkilde M. M.; von Lüttichau H. R. The non-ELR CXC chemokine encoded by human cytomegalovirus UL146 genotype 5 contains a C-terminal β-hairpin and induces neutrophil migration as a selective CXCR2 agonist. PLoS Pathogens 2022, 18(3), e1010355.
3) Jørgensen A. S.; Daugvilaite V.; De Filippo K.; Berg C.; Mavri M.; Benned-Jensen T.; Juzenaite G.; Hjortø G.; Rankin S.; Våbenø J.; Rosenkilde M. M. Biased action of the CXCR4-targeting drug plerixafor is essential for its superior hematopoietic stem cell mobilization. Commun. Biol. 2021, 4:569, 1-12.
4) Berg C.; Daugvilaite V.; Steen A.; Jørgensen A. S.; Våbenø J.; Rosenkilde M. M. Inhibition of HIV Fusion by Small Molecule Agonists through Efficacy-Engineering of CXCR4. ACS Chem. Biol. 2018, 13, 881-886.
5) Baumann M.; Nome L. M.; Zachariassen Z. G.; Karlshøj S.; Fossen T.; Rosenkilde M. M.; Våbenø J.; Haug B. E. Synthesis of a Novel Tripeptidomimetic Scaffold and Biological Evaluation for CXC Chemokine Receptor 4 (CXCR4) Antagonism. Tetrahedron 2017, 73, 3866-3877.
6) Baumann M.; Hussain M. M.; Henne N.; Garrote D. M.; Karlshøj S.; Fossen T.; Rosenkilde M. M.; Våbenø J.; Haug B. E. Influence of Chain Length on the Activity of Tripeptidomimetic Antagonists for CXC Chemokine Receptor 4 (CXCR4). Bioorg. Med. Chem. 2017, 25, 646-657.
7) Zachariassen Z. G.; Karlshøj S.; Haug B. E.; Rosenkilde M.M.; Våbenø J. Probing the Molecular Interactions between CXC Chemokine Receptor 4 (CXCR4) and an Arginine-Based Tripeptidomimetic Antagonist (KRH-1636). J. Med. Chem. 2015, 58, 8141-8153.
8) Våbenø, J.; Haug, B. E.; Rosenkilde, M. M. Progress Toward Rationally Designed Small-Molecule Peptide and Peptidomimetic CXCR4 Antagonists. Future Med. Chem. 2015, 7, 1261-1283 (review).


Trine Aag - Mo i Rana

Dame med blondt langt hår og briller

Trine Aag

Trine Aag er  sykehusfarmasøyt med master i farmasi fra Tromsø 2005. Hun har også en videreutdanning med master i klinisk farmasi fra UiO 2013. Aag er ansatt i Sykehusapotek Nord HF, men utleid 100% til Helgelandssykehuset HF. Ansvarsområde er alt som har med legemidler/legemiddelhåndtering å gjøre.
 
Piller kommer ut av et glass
Aag sine prosjekter inkluderer hennes egen masteroppgave (Aag, et al, 2015) og veiledning av masterstudenter i farmasi (Garcia et al, 2017). Det skrives nå på med en artikkel basert på en masteroppgave "Utskrivningsintervensjon i sykehus med fokus på riktig legemiddelbruk - Et utviklingsstudie i Helgelandssykehuset Mo i Rana." Studien var gjennomført ved Helgelandssykehuset Mo i Rana. På forhånd observerte de helsepersonell for å identifisere nåsituasjonen samt for å planlegge en farmasøytdrevet utskrivningsintervensjon. Intervensjonen ble utviklet ved hjelp av plan-do-study-act (PDSA) metodologien i en tverrfaglig workshop. Intervensjonen ble så evaluert ved hjelp av spørreundersøkelse om pasientenes oppfatning av sykehusets fokus på legemidler og legemiddelinformasjon. Vi ser også på kvaliteten på legemiddelinformasjon i epikriser hos pasienter skrevet ut fra medisinsk og kirurgisk avd Mo i Rana 2019.  Screeningsverktøy fra pasientsikkerhetsprogrammets innsatsområde trygg utskrivelse benyttes, som en oppfølging av Garcia et al (2017).
 
Publikasjoner
          Aag T, Garcia BH, Viktil KK. (2015). Should nurses or clinical pharmacists perform medication reconciliation? A randomized controlled trial. Eur. J. Clin. Pharmacol.70, 1325–1332.
          Garcia BH, Djønne BS, Skjold F, Mellingen EM, Aag T. (2017)  Quality of medication information in discharge summaries from hospitals: an audit of electronic patient records. Int. J. Clin. Pharm. 39:1331–1337. 


Last updated 6/24/2024